Hvert år dør hundretusener av barn av diarésykdommer – til tross for at det finnes vaksiner. Nå leder CAMRIA-forskere et nytt, stort EU-finansiert prosjekt som skal bidra til at livsviktige vaksiner virker bedre for barn i lavinntektsland.
Det fireårige prosjektet, PRoRota, har fått over 5 millioner euro i støtte og skal omfatte 4 000 nyfødte barn i Tanzania, Malawi og Elfenbenskysten.
Hvorfor virker vaksiner dårligere i enkelte land?
Vaksiner mot rotavirus – en av de viktigste årsakene til alvorlig diaré hos barn – gir svært god beskyttelse i høyinntektsland. I mange deler av Afrika og andre lav- og mellominntektsland har de derimot langt svakere effekt.
En mulig forklaring er barnas tarmflora – sammensetningen av bakterier i tarmen som spiller en viktig rolle for immunforsvaret. Når denne balansen er forstyrret, kan vaksiner gi dårligere immunrespons.
Kan probiotika gi bedre beskyttelse?
I PRoRota-prosjektet vil forskerne teste en lovende idé:
Kan probiotika – gunstige bakterier – gitt til nyfødte bidra til at vaksiner virker bedre og redusere forekomsten av diaré?
Halvparten av barna vil få probiotika fra fødsel og i fire uker, etterfulgt av boosterdoser ved 6, 10 og 14 ukers alder, i kombinasjon med rutinemessig rotavirusvaksine og opplæring i hygiene og sanitærforhold. Den andre halvparten vil få placebo. Barna følges fram til seks måneders alder for å måle:
- hvor ofte de får diaré (hovedutfall)
- hvor godt de responderer på rotavirusvaksinen
- om probiotika reduserer risikoen for antibiotikaresistente bakterier i tarmen
Prosjektet vil også undersøke om tiltaket er trygt, kostnadseffektivt og akseptabelt for familier og helsetjenester.
Sammenheng mellom diaré, klima og antibiotikaresistens
I tillegg vil PRoRota undersøke hvordan klimadata og sykdomstall kan brukes til å utvikle tidlig-varslingssystemer for diarésykdommer. Dette kan gjøre det mulig for helsemyndigheter å sette inn tiltak raskere når risikoen øker.
Ved å redusere forekomsten av diaré kan prosjektet også bidra til mindre bruk av antibiotika – et viktig bidrag i kampen mot antimikrobiell resistens (AMR), som er et kjerneområde for CAMRIA.
Bred involvering fra CAMRIA og UiB
Prosjektet koordineres av CAMRIA-forsker Sabrina Moyo i samarbeid med internasjonale partnere, og involverer et bredt forskningsmiljø ved Universitetet i Bergen. Dette inkluderer CAMRIA-forskere Nina Langeland og Bjørn Blomberg, samt kolleger fra Klinisk institutt 2 og andre fakulteter ved UiB, blant annet Amani Mori, Rebecca Cox og Iain Johnston. Sammen med partnere i Afrika bidrar de med kompetanse innen infeksjonssykdommer, mikrobiologi, folkehelse og datamodellering.
Et prosjekt med global betydning
Dersom PRoRota lykkes, kan prosjektet endre hvordan barnediaré forebygges globalt – med bedre vaksineeffekt, færre dødsfall og redusert antibiotikaresistens.
For CAMRIA viser prosjektet tydelig hvordan forskning ved Universitetet i Bergen bidrar direkte til å løse noen av verdens mest presserende helseutfordringer.