Risiko kommunikasjon og - forståelse knyttet til antibiotikaresistens blant folk flest og helsearbeidere – nødvendig kunnskap for utvikling av nye planer og intervensjoner
Koronapandemien har vist hvor raskt effektiv kommunikasjon kan endre menneskers holdninger og atferd. Smittevern engasjerte alle, ikke bare helsearbeidere, men også den generelle befolkningen. Den pågående pandemien knyttet til antibiotikaresistens har ikke hatt en tilsvarende effekt på folks atferd. Dette reiser to spørsmål som skal studeres i prosjektet vårt: hvordan formes menneskers holdninger og atferd? Og, hvordan påvirker folks risikoforståelse av antibiotikaresistens deres vilje til å handle? Vi tror det er viktig å kartlegge sentrale drivere for folks atferd knyttet til antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens øker globalt, det vil si at stadig flere antibiotika mister sin evne til å kurere bakterielle infeksjoner. Det er særlig to faktorer som kan bidra til å begrense resistensutvikling; fornuftig bruk av antibiotika og godt smittevern. Ved å undersøke hvordan antibiotikaresistens formidles i media, men også gjennom å spørre helsearbeidere og folk flest om dette, vil vi få større forstålse hva som motiverer folk og hvordan. Denne kunskapen kan brukes til å påvirke folks og helsearbeideres atferd i nødvendig retning.
Vår fokus er på:
- Å studere helsearbeideres opplevelse av risiko og vilje til handling i møte med antibiotikaresistens og COVID-19 pandemien og hva som har hatt betydning for opplevelsen av risiko, med hovedfokus på informasjonskilder.
- Å studere befolkningens opplevelse av risiko og vilje til handling i møtet med antibiotikaresistens og COVID-19 pandemien og hva som har hatt betydning for opplevelsen av risiko, med hovedfokus på informasjonskilder.
- Å studere hvordan antibiotikaresistens fremstilles i media, hvordan dette temaet debatteres i sosiale medier og hvorvidt og hvordan dette har endret seg over tid.
Prosjektets mål er å undersøke hvordan antibiotikaresistens formidles i media over tid, helsearbeideres og befolkningens kunnskap, holdninger og opplevelse av risiko knyttet til antibiotikaresistens. Dette kan bidra til mer målrettede helsepolitiske tiltak og kommunikasjonsstrategier i arbeidet mot antibiotikaresistens.
Prosjektet kombinerer bruk av kvalitative og kvantitative metoder. I Arbeidspakke 1 skal helseabeidere bli intervjuet og dataene som smales inn, blir intervju-objektene sine sitater. De vil brukes til å identifisere tema relatert til opplevelse av risiko, vilje til handling og endring av atferd. I Arbeidspakke 2 vil medborgerpanelet benyttes til å stille et utvalg av den norske befolkningen spørsmål knyttet til antibiotikaresistens. Data er deltakernes svar, som vil analyseres ved hjelp av statistiske metoder og gi kunnskap som kan anvendes på makro- (helsepolitikere og byråkrater), meso- (ledere i helsevesenet) og mikro-nivå (de enkelte helsearbeidere). I Arbeidspakke 3 vil man studere mediedekningen av antibiotikaresistens de siste 10 år, hvordan dette videreformidles i sosiale medier og hvorvidt fremstillingen har endret seg over tid. For å gjøre dette, vil man ta i bruk både kvantitative og mer detaljerte retoriske kvalitative metoder.
